Curiosity - NASAs nye robotgeolog

Sammenligning av størrelse. Foto:NASA/JPL-Caltech

NASAs neste kjøretøy på Mars heter Curiosity, og vil bli en helt ny æra innen robotkjøretøyer på Mars. Den første roveren, Sojourner, var litt større enn en mikrobølgeovn og levde i 83 marsdøgn. De neste to het Spirit og Opportunity og landet på Mars i 2004. Begge to var ment å fungere i 90 marsdøgn, men begge er ennå i live. Spirit sitter fast men brukes ennå til vitenskaplige formål. Opportunity derimot er på full fart rundt på Mars. Den har tilbakelagt ca. 24,5 mil på overflaten, og fungerer over all forventning. Begge kjøretøyene er helt like, og er ca 1,5 meter lange og veier rundt 174 kilo.

Den nye roveren derimot er på størrelse med en liten bil og veie ca 900 kilo. Den nye størrelsen vil også gi Curiosity bedre fremkommelighet, ettersom den kan forsere hindre på opptil 65cm. Curiosity drives heller ikke av solceller, men av en radioaktiv celle som vil sørge for strøm og varme. Solcellene har vært en enorm begrensning på de gamle roverne ettersom de var avhengig av sollys for å fungere. Dette innebar at de måtte lande nær ekvator, og at når vinteren kommer må aktiviteten begrenses. Når Curiosity kommer med sin egen strøm vil den kunne lande hvor som helst, og fungere natt og dag. Mange ser på dette som farlig, ettersom det kan ende med spredning av radioaktivt materiale ved en katastrofal feil i oppskytningen av fartøyet. NASA har derimot beregnet det til 96,7% sikkert at oppskytningen går bra, 0,4% fare for spredning ved en katastrofe, og 2,9% sjanse for at det ikke blir noe spredning ved en katastrofe. Disse tallene er basert på statistikk. Om det blir radioaktive utslipp vil disse ikke tilsvare mer enn det du får i deg ved å ta ett røntgenbilde hos tannlegen.

Tegning av Curiosity på Mars  Foto:NASA/JPL-Caltech

Det er i utgangspunktet beregnet at Curiosity skal fungere i ca. 23 måneder, men vil trolig fungere mye lengre. Den er som Opportunity og Spirit utstyrt med en mast påmontert kameraer. Nytt er blant annet ett kamera som vil kunne ta opp video i opptil 10 bilder per sekund. I tillegg har den en robotarm foran med mange forskjellige verktøy. Disse innebefatter blant annet en drill med tilhørende utstyr for å analysere støvet som kommer opp fra hullet etter drillen. En sterk laser er også påmontert masten på toppen sammen med et kamera som kan fange opp sammensetningen i steinen laseren skyter på. Dette vil gi oss verdigfull informasjon om hva Mars består av, og om det er elementer tilstede som kan vise at det en gang var liv der. Selvsagt vil det også være ett mikroskop og ett spektrometer på armen. Ett spektrometer analyserer lyset steinen avgir for å bestemme hva den består av.

Tegning av landingen av Curiosity  Foto:NASA/JPL-Caltech

Hovedoppgaven til Curiosity er å finne ut om det har vært, eller er mulighet for bakterielt liv å eksistere på Mars. Oppskytningen vil etter planen finne sted mot slutten av 2011, og den vil trolig være fremme i midten av 2012. Når den kommer til Mars vil den bruke ett helt nytt konsept for å lande. Først vil den bruke standard varmeskjold og fallskjerm. Men når den nærmer seg overflaten vil små rakettmotorer rundt fartøyet tenne, og hele fartøyet vil sveve over bakken. Selve roveren vil deretter fires ned til overflaten, tauene kuttes, og landingsfartøyet fly vekk og krasje i trygg avstand fra roveren. Det nytter ikke lande på Mars med bare fallskjerm, da atmosfæren er så tynn at det ikke vil gi tilstrekkelig oppbremsning. De foregående roverne har brukt ”ballonger” festet rundt hele fartøyet. Dette førte til at hele fartøyet hoppet rundt på overflaten før det til slutt stoppet, tappet luften ut av ballongene og åpnet seg. Dette vil bli veldig vanskelig med en rover på 900 kilo.

Jeg gleder meg til å se Curiosity i aksjon, og mens vi venter kan vi kose oss med å se den bli bygget hos NASA/JPL her: http://www.ustream.tv/nasajpl

Besøk hjemmesiden til prosjektet her: http://marsprogram.jpl.nasa.gov/msl/