12. April - Den menneskelige romfartens fødselsdag

Juri Gagarin med sin kjente smil   Foto: UKJENT

I dag, 12. April 2011 er det akkurat 50 år siden Juri Gagarin hadde æren av å bli det første mennesket som noen gang hadde vært i verdensrommet. Det hele fant sted i 1951, og Gagarin foretok en hel runde rundt jorden i sin lille romkapsel før han vendte tilbake til landjorden. Ferden tok under 90 minutter, og var ett knusende nederlag for USA som selv jobbet iherdig for å sende deres første astronaut opp i verdensrommet. Når USA endelig lyktes med dette 5 Mai samme år var det en blek bragd sammenlignet med det Sovjet hadde gjort noen måneder før. Alan Shepard som var USA's første astronaut som ble skutt ut i verdensrommet fikk bare en liten tur i en veldig høy bue ut av atmosfæren og tilbake, før han landet trygt i kapselen sin i havet utenfor kysten av Florida. Det hele tok rundt 15 minutter fra lift-off til splash-down.

Gagarin ble ikke bare verdensberømt, han ble også en av Sovjets høyest aktede borgere, og kunne nyte denne statusen resten av livet. Like etter turen i rommet opplevde han mot sin vilje å bli nektet flere romferder, og nektet å fly jetfly. Dette var for å forhindre at Sovjets største helt skulle miste livet og dermed påføre landet stor sorg. Desverre var det akkurat det som hendte sju år etter den historiske romferden, mens Gagarin var på en opplæringstur i ett MiG 15 jagerfly etter å endelig ha fått flyvestatusen sin tilbake. Hva som egentlig hendte er uklart, men flyet gikk i bakken, og både Gagarin og instruktøren omkom. Det blir spekulert i at flyet kom inn i turbulensen bak ett supersonisk fly som også ble testet i området, og deretter mistet kontrollen. Etter sin død ble han plassert i en grav på den Røde Plass i nærheten av storheter som blant annet Stalin.

Columbia STS-1 tar av 12. April 1981   Foto:NASA

Det andre store jubileet i dag er det faktum at det er 30 år siden den første romfergen tok av fra Kennedy Space Centre i Florida. Bemannet med to astronauter var romfergen Columbia det første romfartøy som ikke ble testet ubemannet før det ble bemannet. Ingen romferge hadde altså før tatt av uten mannskap for å sjekke at det hele var trygt, men tilliten til systemet var høy tiltross for at bemanningen ble holdt til det absolutte minimum med bare to ombord. Det to var John Young, og Robert Crippen, og var utstyrt med trykkdrakter og katapultseter dersom de måtte forlate skuta ved en nødsituasjon. Disse katapultsetene ble skrudd ut etter STS-5 når romfergeprogrammet ble ansett som trygt. Hele oppdraget tok litt over to dager og 6 timer, og var ment som en test av alle romfergens systemer. Lasten bestod derfor bare av en pakke med instrumenter og sensorer som samlet data om alt fra vibrasjon til støynivå. Etter å ha testet ut alle systemene ombord, lukket lastelukene og tatt på seg trykkdraktene igjen var det klart for noe som var minst like farlig som selve oppskytningen; landingen. Under nedstigningen legger romfergen den flate undersiden mot fartsretningen, og lar seg bremse av luften som sakte men sikkert blir tettere på vei ned til jorden. Dette skaper enorm friksjon på utsiden av romfergen, og den er derfor beskyttet av ett lag med fliser som er ekstremt varmebestandige og isolerende. Hele romfergen innhylles i en enorm ildkule i denne fasen av nedstigningen og den minste alvorlige feil i varmeskjoldet ville ført til katastrofe. Nedstigningen gikk etter planen, etterfulgt av landingen ved Edwards Airforce Base i California. En landing med romfergen er beskrevet som å prøve å lande en murstein, ettersom den er designet først og fremst som ett romfartøy, og dernest som ett middelmådig glidefly. Dersom piloten ikke får til landingen feilfritt på første forsøk har han desverre ikke noen motor han kan bruke for å fly rundt og ta ett nytt forsøk.

Nå gjenstår det bare to oppskytninger av romfergen før hele programmet blir nedlagt for godt. Den neste er romfergen Endeavour som etter planen skal opp 29 April, og deretter Atlantis som skal opp på den aller siste turen 28 Juni dersom alt går etter planen. USA står da helt uten mulighet til å skyte opp mennesker i flere år fremover, og med dette avsluttes en æra innen menneskelig romfartshistorie.